Men altså
Jeg så film av Mangold om Cash med Phoenix i hovedrollen, og det inntrykket jeg satt tilbake med var at dette, som så meget annet, var trykket gjennom slike mønsterpresser med gitte (og strengt tatt kjedelige mønstre) for hvordan fortelle historier på lerret med store budsjetter i ryggen. Det er meget mulig at det i en bokhandel i Los Angeles finnes en bok som hetende “How to tell a story”, og at denne har solgt meget bra opp gjennom årene.
For tiden jobber jeg med en uavhengig oppfølger, “How to tell another story”, men foreløbig har responsen fra forlagene vært laber. Tilbakemeldingene går mest på slikt som at “dette ikke er noe folk har lyst til å lese” og så videre. Utover det ble det antydet at billige løsninger ikke selger særlig, da materialismens makt gjør folk skeptiske til alt som ikke har egen PR-avdeling og minst syv ulike biprodukter å by på. Derfor har jeg i tillegg til boken bestemt meg for å trykke t-skjorter med bilde av meg selv på og dele disse ut til folk som passerer på gaten utenfor her jeg bor. Utover dette tenker jeg så det knaker på eventuelle andre idiotiske ting jeg kan lage og gi bort for at noen skal kjøpe den opprinnelige idèen min om noe helt annerledes.
Mest sannsynlig skjer omfattende klimaendringer på den nordlige halvkule før boken min er i omløp.
Det finnes selvsagt utallige bøker om “How To tell A Story” fra Hollywood. Tusenvis. Den mest kjente/breyktede er “Story” av Robert McKee, som man harsellerte med i “Adaptation”. McKee-boken er verdt å lese hvis man er interessert i sånt, bare man ikke tar den for seriøst.
Comment by Nils — April 6, 2006 @ 11:26 am