Gamle mennesker
Vi har flyttet.
I mer usentrale deler av byen, der vi bor, er ting helt annerledes. F.eks. er det andre åpningstider på dagligvareforretningene og kioskene. Og menneskene oppfører seg på annet og uvant vis.
For å ta det med åpningstidene først:
I dag hadde vi påskeangsten, og som vanlig rakk vi da innom, men glemte noe. Fra gammelt av er vi vant med at reservemulighet finnes, men nå er denne vanskeligere tilgjengelig, noe som medfører at jeg må ta en lang omvei ETTER jobb for å kjøpe litt til av ting vi ikke vet om vi trenger.
En annen ting med åpningstider og denslags, på søndager må man gå TREDVE minutter totalt for å få kjøpt en avis. Det er håpløst for en som er vant med fem.
Folket, derimot:
Det bor langt flere gamlinger i det nye nabolaget. Og panikken har nok tatt noen av dem, da jeg ble nesten dyttet over ende to ganger under handleturen, og det for litt frukt og den siste skummet kulturmelken. “Hva faen driver du med?” rakk jeg å si to ganger, men begge lot som å ikke høre. Neste gang dytter jeg tilbake.
Det var dagens makkverk.
