kjas

Vi har (selvfølgelig) nå, som før og i overskuelig framtid, et inngangsparti og delvis første inhabiterte rom godt dekket av grus, siden vi bor i en barnehage og deler utgangsdør med en gruppe litt store regnkledde grusdragere av en annen verden. Det er nesten så man begynner å spørre seg; Hvorfor grus?

Hvorfor kan man ikke dekke inn hele barnehagen i myk tartan, litt medium friidrettsbanedekke? Eller asfalt, og dermed heller spandere noen hundrelapper i beskyttelsesutstyr for ledd i kroppsekstremitetene? Eller plante gress, som på en av de regnfulle dagene blir til sørpe som henger bedre på klærne og blir med videre inn i barnehagen i stedet for i gangen inn til dit vi bor?

Foruten grus, har vi også en barnevogn stående i gangen, og i tilstøtende rom, ja opptil flere av dem, har vi diverse barneutstyr stående i beredskap, selv om det strengt tatt enda er flere måneder til de får sin nytte. Men vi liker å ha det framme, i alle fall liker jeg det, da jeg ,henfallen til diverse tankeflukt, ser for meg trilling av barnevogn, kravling på leketeppet (med tunnel! haha!), timesvis med våking over barnesengen og ikke min skittbleiene ved det allerede monterte stellebordet.

Så foruten grusinvasjonen, er vi også invaderte på annet vis, hun rent fysisk og jeg så definitivt i hodet.

Det blir annerledes.