kjas

Det kan man spørre seg, men et sted må det være, så da får det være her:

Sommeren som nesten er slutt er nesten slutt, og det allerede før den har begynt, virker det som, men slik er det vel når man ofrer tre av fem uker ferie til å jobbe ekstra et sted man trodde man ikke jobbet mer, og da de to siste ukene til rådighet ble ødslet bort til å si hei til familie og slikt så sitter man igjen med nesten ingenting, og det er like greit, siden ingenting om ikke annet betyr litt ekstra pluss på kontoen.

For to uker på familiebesøk i hytt og pine i våre nærmeste ferieland kan være veldig billig om man a) kjøper billige introduksjonsbilletter på nystartet flyrute b) bor privat hos folk med mer penger enn de trenger som føler de har noe å bevise og gjør noe med det på den eneste måten de kan, med å betale for mat og drikke og ferjen til Åland på harry-turen (visst fan driver svenskefaen med slikt) og denslags og c) om man fortsetter ferien med å låne bilen fra familiemedlemmer med dårlig samvittighet slik at den folden av landet kan kjøres opp og ned (raskt gjort, får man si) når det måtte passe.

For da sitter man med pluss på konto og likevel et presserende behov for ferie på et tidspunkt man ikke kan ta slikt fordi det venter lassevis med vanlig jobb og sambo likevel ikke får fly mer grunnet imminent fødsel og egentlig betyr det lite hva som skjer i ukene framover fordi det som må skje kommer til å ta hele fokus og litt til og det som jeg sa til min venn 7r som mener han ikke kan planlegge livet framover, at “jeg vet hva jeg må gjøre de neste 18+ årene, din helvett” og så smilte vi og lo og det hadde vært en god sommer har jeg hørt selv omdengikksåfortat det ikke er vits i å dvele ved det lengre.

Og ellers vet jeg heller ikke hvor det tar slutt.